Arv-, familie- og skifterett
Hva er arverett?
Arveretten handler først og fremst om hvordan arven skal fordeles etter at noen dør. Arv gjelder avdødes formue, gjenstander og rettigheter, og fordeles i henhold til lovens regler om arverekkefølge eller ved testament. Arverekkefølgen gjelder blant annet fra ektefelle og barn. Har man ikke barn går arven til foreldrene og deres etterkommere. Har man ikke foreldre eller etterkommere etter disse, går arven til besteforeldrene og deres etterkommere, så langt ut som til fettere og kusiner.
Testamentsarv
I tillegg til arverett har du testamentsarv. Dersom man ikke har barn, kan man råde over alt man etterlater seg. Har man barn, eller barnebarn så kan man kun råde over ⅓ av det du etterlater deg. Barn arver ⅔ etter den avdøde, men pliktdelen er alikevel begrenset til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (15G) per barn. Har du eksempelvis to barn har hver av dem krav på 15G hver, verdi større enn dette kan testamenteres til andre.
Gaver og forskudd på arv
Du som arvelater står fritt til å gi bort din formue, eiendeler eller andre verdier til den du vil. Dersom du har gitt bort gave til livsarvinger, kan verdien komme i form av fradrag i arveoppgjøret dersom gaven er ment å være forskudd på arv.
Hvor mye arver ektefelle?
I følge loven har ektefelle krav på ¼ av arven etter første avdøde. Et testament kan endre dette. Dersom dere ikke har barn, kan ektefelle arve alt. Uansett testament, så har ektefellen krav på en minstearv som tilsvarer fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G). Minstearven går foran andre arvinger. Eksempelvis vil gjenlevende ektefelle arve alt dersom det ikke er netto i dødsboet på mer enn 4G. Har ektefeller felles barn, kan dere ha rett til å sitte i uskiftet bo. Ved særkullsbarn kan barna ha krav på arv etter mor eller far.
Uskifte
Hvis gjenlevende ektefelle overtar boet etter førstavdøde i uskifte, altså at det ikke deles ut arv med en gang, så kan ektefellen råde over uskifteboet som en eier, men kan ikke uten samtykke gi gaver til en av livsarvingene uten at de andre livsarvingene får like mye. Ektefellen kan gi gaver til andre enn livsarvinger, men etter rettspraksis ikke ut over en femtedel av formuen i boet.
Hvor mye arver samboer?
Minstearv gjelder samboere som har, har hatt eller venter barn sammen. Skal du sikre arv utenom dette, ordnes dette med testament. Det finnes ingen øvre grense for hva du ønsker å testamentere bort til din samboer, dersom det ikke er barn eller barnebarn i bildet. Har dere barn eller barnebarn vil disse få den såkalte pliktdelsarven. Denne utgjør to tredjedeler av det du etterlater deg, men overstiger ikke en million per barn. Da vil gjenlevende samboer ha krav på 4G, samt rett til uskifte, som eksempel hus, innbo og hytte.
Samboere som har bodd mer enn fem år sammen, uten barn, har samme rettigheter som de med felles barn hvis det er bestemt i testament. Samboere er derfor beskyttet, men har ikke like fulle rettigheter som i ekteskap. Derfor er det lurt å sette opp et testament.
Hvor mye arver særkullsbarn?
Hovedregelen er at barn arver sine foreldre. Særkullsbarn kan arve ⅔ av formue dersom samboer har bodd sammen i minst fem år og det er skrevet testament. Dersom foreldrene er gift, vil særkullsbarn arve 3/4 , eventuelt ⅔ hvis det er skrevet testament, men arveretten er begrenset av gjenlevendes rett til minstearv på 4G.
Familierett
Familierett gjelder bl.a. skifte mellom ektefeller, eksempelvis ved separasjon. I ekteskapet har du vanligvis det vi kaller felleseie. Det betyr ikke at man eier noe sammen, men at formuen hver av ektefellene har sammen er gjenstand for deling ved separasjon og død. Det står i motsetning til særeie, som kan opprette ved ektepakt. Sistnevnte er ikke gjenstand for deling ved brudd. Særeie ved ektepakt eller ved gave som skrives som en erklæring. Da går det ikke inn i felleseie.
Separasjon
Ved separasjon eller død skal det gjelden trekkes fra den enkelte, deretter skal nettoen legges sammen fra begge ektefeller og deles på to. Da har har ektefelle krav på å få med seg halvparten av netto. Det finnes likevel et stort unntak som heter skjevdeling. Skjevdeling er en ordning som innbefatter hva ektefellene hadde med seg inn i ekteskapet, før de giftet seg eller arv eller gave de har mottatt etterpå fra andre enn ektefellen. Det de eide før de giftet seg, kan de kreve å få utdelt. Eksempelvis eier den ene parten et hus før de gifter seg. Ved separasjon eller død kan den opprinnelige huseieren ta ut huset utdelt.
Fordeling av barn etter skilsmisse
Barnefordeling bør gjøres med fokus på barnets beste. Ofte ønsker foreldrene å ha delt hovedansvar for barna videre. Det er også vanlig at barnet har fast bosted hos en av foreldrene og en samværsordning med den andre. Avtalen inkluderer foreldreansvar og rettigheter. Noen ganger må rettsapparatet tas i bruk i de tilfellene hvor partene ikke blir enige om fordelingen.
Skifterett
Skifterett omfatter deling av dødsbo, og deling mellom ektefeller. Skifterett er reglene for selve delingen, både dødsbo og mellom ektefeller.