Dødsbobehandling

Når en person dør, kan det være mange arvinger som har krav på dødsboet. Dersom avdøde er uten barn, kan arven fordeles på veldig mange slektninger, som følger prinsippet om arverekkefølge. Rekkefølgen går så lang ut som til søskenbarn, fetter og kusine.

Testament

Testament kan øke eller begrense hvem som mottar arv. Ved testament kan det komme store spørsmål og da må vi ta stilling til arvinger, loddeier og legatar. Loddeier er en arving som arver en brøk i boet, mens en legatar er en arving som arver en konkret ting.

Egenerklæring og proklama

Skal dødsboet behandles privat må det skrives under en egenerklæring for arv og gjeld. For den som skriver under egenerklæring kan det innebære en risiko, i etterkant kan det dukke opp krav som kan gjøre arvingene konkurs. Du som arving kan da enten la være å signere eller utstede noe som heter proklama. Proklama sendes ut av tingretten, og annonseres i Norsk Lysingsblad med en melding om at alle som har krav får en frist til melde kravet innen seks uker, slik at du deretter kan se hvem som har krav i boet.

Tolkning av testamentet

Noen elementer i testamentet kan være mindre gjennomtenkt, og det kan skape problemer som må opp til tolkning. Vi bistår dødsboer og forsøker å forhandle frem løsninger som alle kan akseptere. Vår oppgave innebærer blant annet å komme med forslag til ordninger for at alt skal bli riktig fordelt.

Rydding og utvask

Vi kan ta ansvar for å sette bort rydding og vasking. Fordeling av innbo det gjør ofte arvingene selv, men dette kan vi også bistå med.

Trenger du bistand ved dødsbobehandling? Ta kontakt med Advokatfirmaet Parmer.